Get AS pålegges å utlevere abonnenter, og Njord Law Firm sender brev

Oslo Tingrett har avsa en dom i 2016 som krevde at Get AS må utlevere navn og adresser på abonnenter som Copyright Collection Ltd kunne vise til hadde lastet opp filmen London has fallen. Dette har resultert i at bredbåndsabonnenter har fått brev fra det danske advokatfirmaet Njord Law Firm som oppleves truende. IKT-Norge og Forbrukerrådet har på dette brevet.

Sakens bakgrunn

Den 10.11.2016 ble det avsagt en dom i Oslo Tingrett med konklusjonen at Get pålegges å utlevere navn og adresser på abonnenter. (Les hele dommen her i en tidsbegrenset periode: https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Oslo–tingrett/Nyheter/nyhet18jan/). Kort fortalt gjelder dommen brudd på Åndsverksloven, som ble endret i 2013 (etter mye diskusjoner rundt ned- og opplasting av Max Manus) blir tatt i bruk. Copyright Collection Ltd som har tatt saken mot Get.

Copyright Collection Ltd har samlet inn IP-adresser som har blitt brukt til ned- og opplasting av en spesifikk film (London has fallen). Ettersom IP-adresser som regel er dynamiske (endres ved hver oppkobling), trenger de altså at Get informerer om hvem av deres kunder som hadde de spesifikke IP-adressene i det gitte tidspunktet. Retten har lagt vekk på at det bes om informasjon om IP-adresser som har lastet opp filer tilhørende filmen, og at disse kundene dermed har gjort seg skyldige i å distribuere filmen.

Det blir kommentert i dommen at dette ikke er noe politiet prioriterer. Det åpnes derfor med at straffeforfølgelsen av slike opphavsrettighetssaker vil gå gjennom rettssystemet ved at overtrederne blir saksøkt.

Foreløpig er det ikke kommet noen personsaksøkinger, men Forbrukerrådet og IKT Norge har sendt et tilsvar til advokatfirmaet Njord etter at de har sendt brev som oppfattes som “truende” til flere bredbåndsabonnenter (https://www.ikt-norge.no/2017/02/ber-danske-advokater-stoppe-truende-brev-til-norske-bredbandsabonnenter/). Blant annet har Njord spurt om abonnenten har åpent trådløst nettverk, og i svarbrevet fra Forbrukerrådet og IKT Norge presiseres det blant annet at det kan være vanskelig å svare på spørsmålene uten å inkriminere seg selv, eller også å påføre abonnenten ansvar man ikke har (ved å pålegge folk å sikre nettverk slik at ingen andre potensielt kan bruke deres nett til å gjøre noe kriminelt).

Vurderinger fra ISOC Norge

Helt siden Napster har det vært hard kamp fra rettighetshavernes side for å hindre ulovlig nedlasting, noe som har ført til lovendringer i Norge. I denne dommen ser vi at det er fokus på de opplasterne, altså seeders, som er i søkelyset. Diskusjonen rundt nedlasting av filer burde dermed kanskje omgjøres til diskusjon rundt opplasting. Dette er en vesensforskjell.

ISOC Norge støtter ikke ulovlig opplasting av åndsverk. Det er problematisk å ta hver overtredelse til retten ved en saksøking. Det vil legge uforholdsmessig press på rettsvesenet, og kan i verste fall føre til at man gir første personsak en symbolsk dom, slik at denne overtrederen vil måtte stå til ansvar for alle, i håp om å skremme folk fra å gjøre disse overtredelsene. Samtidig er det rett prioritering av politiet å ikke ha fokus på slike saker, og det er riktig av rettsvesenet å ta det direkte.

Dommen mot Get viser at lover kan endres, slik at man ikke kan gjøre hva man vil på Internett. I denne omgang er det snakk om åndsverksbeskyttelse. Man må ha fokus på hvor grensene skal gå, og for hvilke overtredelser man skal oppheve personvernet. ISOC Norge ser at disse grensene vil kunne flyttes, og vi vil være med på diskusjonen rundt dette slik at grensene blir flyttet basert på kunnskap og nyvinninger innen teknologi, og ikke etter press fra de som ønsker et mindre fritt og mer sensurert Internett.

Burde man ha en diskusjon rundt hvilke strafferammer som må til før man opphever personvernet? Om neste steg blir å oppheve anonymiteten til sterke meninger er ikke steget langt for å oppheve anonymiteten til viktige samfunnskritikere. Og skal man åpne for at private aktører når som helst kan stevne bredbåndstilbydere for å få informasjon om deres kunder? I denne saken har Copyright Collection Ltd brukt et selskap for å samle inn IP-adresser etter visse kriterier. Men det er ingen formelle krav til hva som skal være disse kriteriene, og det blir opp til retten hver gang.

Det er med andre ord mange spørsmål som åpner seg ved en slik praksis som vi her ser, og som nevnt tidligere er det foreløpig ikke annet som har skjedd enn at Njord har sendt ut brev som flere bredbåndsabonnenter opplever som truende.

ISOC Norge har tidligere uttalt seg rundt problematikken rundt åndsverkbesyttelse. Den tidligere saken kan du lese her: https://nrkbeta.no/2015/09/04/kampen-mot-et-fritt-internett/