Historie

Bilde hentet fra Ref. 3.

Fra forskningsnett til allmenn infrastruktur

Kjeller-miljøene ved Televerkets Forskningsinstitutt (TF), Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Regneanlegget Blindern-Kjeller (RBK) initierte arbeidet med forskningsnettet i Norge på midten av 1970-tallet. Med støtte fra Norsk teknisk-naturvitenskapelig forskningsråd (NTNF) ble også EDB-sentrene ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø involvert i forskning på datanett i Norge fra 1978/79 noe som resulterte i etableringen av et beskjedent sett med tjenester og med internasjonale forbindelser fra 1981/82.

Omkring 1990 var flere protokoll-plattformer aktuelle, dvs. Internett var en av flere protokollalternativer. Mens de andre plattformene stagnerte, ble Uninett Internett i Norge den dominerende netteknologien i akademisk sektor i Norge, det skulle ta enda 2-3 år før de kommersielle aktørene kom på banen. I starten var IT- og nett-tjenester en eksotisk sak for spesielt interesserte, men med innføringen av World Wide Web tok det helt av.

Fram til Uninett ble etablert som aksjeselskap i 1993, var Uninett i praksis den norske delen av Internett. Primær-medlemmene var utdannings- og forskningsinstitusjoner og andre institusjoner som falt inn under myndighetenes avgrensning av «UH-sektoren». I tillegg kom andre organisasjoner og foretak som hadde tilknytning til forskning og høyere utdanning til å skaffe seg tilknytning til Internett.

De første kommersielle aktørene (ISP-ene) startet forsiktig i 1992-93. Disse solgte tilgang til Internett til privat og offentlig sektor og allmennheten. Ettersom kunder hos de ulike ISP-ene hadde behov for å kommunisere, oppsto naturlig nok et behov for samtrafikk og koordinering mellom ISP-er.

Samtrafikk og tjenestekoordinering

Uninett fikk ansvaret som navneautoritet for .no-domenet i 1987 og har fortsatt å ha dette ansvaret gjennom datterselskapet  av Uninett, Norid AS, som betjener hele det norske samfunnet. Denne navnetjenesten var en nødvendig forutsetning for at alle brukere i Norge skulle kunne få unike epost-adresser og web-sider uten fare for forveksling. I 1993 ble det første felles norske samtrafikkpunktet, Norwegian Internet eXchange (NIX), etablert ved USIT, Universitetet i Oslo. Etter hvert er dette videre utvidet med flere NIX’er i de største byene i Norge. Dette hindrer at all samtrafikk må skje via Oslo og dermed unngå forsinkelser og unødvendig trafikkbelastning i nettet. Norid og NIX ivaretar fortsatt funksjoner av grunnleggende betydning for utviklingen av Internett i Norge.

Uninett, sammen med de kommersielle aktørene, så etter hvert nytten av ytterligere koordinering av trafikk, funksjonalitet og kvalitet for internett tjenestene og etablerte det såkalte, «VØT-forum», et uformelt forum for samarbeid mellom tilbydere av verdiøkende tjenester.  Her deltok bl. a.: Uninett, Oslonett, Kommunenes Sentralforbund (KS), Telemax, Datametrix.

Samarbeidet kokte etter hvert bort da de kommersielle aktørene prioriterte sine egne forretningsstrategier og ble mer opptatte av konkurransen enn samarbeid. Men enkelte av aktørene fra VØT-forum og andre sentrale Internett-aktører, så fortsatt behovet for en nøytral overbygning som skulle sikre at Internett ville utvikle seg som en felles digital infrastruktur til beste for det norske samfunnet.

ISOC Norge ble stiftet

Internet Society (ISOC.org) er en global nøytral organisasjon med en positiv utvikling av Internett som formål og med en organisering som tilsynelatende passet godt til behovet i Norge på den tiden.

Nøkkelpersoner forsto betydningen av at utviklingen av Internett skulle styres av alle relevante interessenter som brukere, kommersielle aktører, ideelle aktører, tjenesteleverandører, staten/myndigheter, m.fl.) og i 1995 ble det tatt initiativ til å stifte ISOC Norge, som et «chapter» i den globale ISOC-organisasjonen.

Nøkkelpersonene var (i alfabetisk rekkefølge): Harald Tveit Alvestrand (Uninett), Arne Asplem (EUnet), Hans Petter Holen (Oslonett), Petter Kongshaug (Uninett), Børre Ludvigsen (HiOF), Rolf Nordhagen (UiO), Micha Reisel (Kommunal Rapport, EFN), Knut Smaaland (UiO, Statens Teleforvaltning), Pål Spilling (TF).

Bilde hentet fra Ref. 2.

ISOC Norge ble oppløst

Det manglet en enhetlig strategi hos ISOC globalt for hva «chapters» skulle gjøre nasjonalt, mao. det var ikke enkelt å bruke chapter-konstruksjonen til noe nasjonalt påtrykk for å påvirke utviklingen i Norge.

Noen mener at myndighetene burde engasjert seg i å sikre en nasjonal koordinering av Internett i Norge (på ett eller annet nivå), men det har de ikke gjort. Alt overlates til markedet.

Dette var hovedgrunnene til at ISOC Norge ble oppløst i 1998.

ISOC Norge gjenoppsto

I 2012 tok Steinar Grøtterød sammen med Hans Petter Holen initiativet til å gjenopprette en norsk avdeling av Internet Society.

I samsvar med ISOC sine regler, måtte det søkes på samme måte som en ny avdeling av ISOC. Blant annet må det innhentes støtte fra relevante organisasjoner og firma. Interimstyret fikk den nødvendige støtte fra 48 individuelle medlemmer av ISOC i tillegg til Norid, Registrarforeningen DOt-Enno, IKT Norge og IT Sjefen AS.

Arbeidet med søknaden om å opprette ISOC Norge ble assistert av Eva Frölich, Chair of the ISOC Board of Trustees.

ISOC Norge ble formelt stiftet 20. juni 2013. Søknaden ble godkjent av ISOC 12. august 2013.

Referanser – Noen aktuelle pekere:

  1. Bjørn Næss: “Tilkoblet” ISBN 978-82-321-02815 – 2013 https://www.usit.uio.no/om/organisasjon/sst/stab/ansatte/bness/tilkoplet/web/
  2. Unn Kristin Daling og Øyvind Thomassen: Internett.no/historie – 2006  (spesielt rundt side 214) https://www.usit.uio.no/om/organisasjon/sst/stab/ansatte/bness/tilkoplet/web/7/src/internet.no-historie.pdf
  3. Fra YouTube, Pål Spilling: Foredrag, Norsk Datahistorisk forening: https://www.youtube.com/watch?v=h1cGQ2B8REg
  4. isoc.org: https://www.internetsociety.org/chapters/
  5. Arkiv av gamle ISOC-NO WEB-sider som Salve fikk fra Hans Petter i april 2014.
%d bloggers like this: